Mye av julepynten vår er preget av bruk av symboler. Mange av dem med religiøst utgangspunkt, men også noen med folkelig opprinnelse.
HALM
Fortsatt er en del julepynt laget av halm, selv om dette var mer vanlig fram til midt på 1900 tallet. Halm var et billig materiale og det var mulig å lage flotte dekorasjoner. Opprinnelig ble halm ble brukt til å dekke jordgulvet i stuene. Da ble de kalde jordgulvene lunere og lysere, men det hadde også en symbolsk betydning. De fleste trodde at halmen hadde en lykkebringende betydning på dyr, åker og mennesker. Flettede halmkors og uroer av halm ble hengt opp til vern mot onde makter. At det ble laget halmbukker kan ha sammenheng med at man i juleblotet slaktet og ofret en bukk for å bringe gode tider. Og fortsatt har vi tradisjonen med at glade barn går julebukk i romjula.
Hos oss henger det kranser av halm på inngangsdøra og det står en stor halmbukk på trappa.
HJERTER finnes i alle slags former i juletiden. Hjerte er et kjent symbol helt fra antikken og det er brukt i flere kulturer. Hjertet symboliserer vanligvis kjærlighet eller andre positive følelser. Her i huset pyntes det med hjerter i filt på soverommet.
STJERNER symboliserer stjernene på himmelen og for noen kanskje spesielt en stjerne, nemlig Betlehemsstjernen.
Her i huset henger det stjerner i vinduene i stua.
KULER
Noen mener at juletrekulene symboliserer jordkloden. Mer sannsynlig er dette den moderne utgaven av den tidligste juletrepynten; eplet. Eplet var symbol på fruktbarhet . De beskyttet mot sykdom og ga rikdom både til giver og mottaker. Etter hvert ble det mulig å lage kunstige epler og eplene ble til glasskuler slik vi kjenner i dag.
Noen mener at juletrekulene symboliserer jordkloden. Mer sannsynlig er dette den moderne utgaven av den tidligste juletrepynten; eplet. Eplet var symbol på fruktbarhet . De beskyttet mot sykdom og ga rikdom både til giver og mottaker. Etter hvert ble det mulig å lage kunstige epler og eplene ble til glasskuler slik vi kjenner i dag.
EPLER
Som nevnt tidligere var epler en av de aller første juletrepynt. I dag lages det kunstige epler som også kan henges på treet eller som jeg i vinduet på vaskerommet.
LENKER
Alle husker glanspapirlenkene vi klipte og limte på skolen. Lenker symboliserer fellesskap og brorskap.
FLAGG
Juletreet kom til Norge under det moderne nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet og flagget fikk derfor en naturlig plass som pynt på treet.
Som nevnt tidligere var epler en av de aller første juletrepynt. I dag lages det kunstige epler som også kan henges på treet eller som jeg i vinduet på vaskerommet.
LENKER
Alle husker glanspapirlenkene vi klipte og limte på skolen. Lenker symboliserer fellesskap og brorskap.
FLAGG
Juletreet kom til Norge under det moderne nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet og flagget fikk derfor en naturlig plass som pynt på treet.
KLOKKER
I vinduene og på døra i et av gjesterommene henger jeg opp klokker. Jeg synes det er vakkert å bruke mange slags pynt og klokker er altså en av dem. Jeg vil anta at det er kirkeklokkene som har dannet modell for de klokkene som lages til julepynt. Men på store gårder over hele landet fantes det matklokker. Klokketårnet på stabburet var et slags statussymbol for gårdene. Funksjonen til klokkene var å regulere arbeidstiden på gården. Tiden kunne derfor organiseres mer effektivt enn tidligere.
I vinduene og på døra i et av gjesterommene henger jeg opp klokker. Jeg synes det er vakkert å bruke mange slags pynt og klokker er altså en av dem. Jeg vil anta at det er kirkeklokkene som har dannet modell for de klokkene som lages til julepynt. Men på store gårder over hele landet fantes det matklokker. Klokketårnet på stabburet var et slags statussymbol for gårdene. Funksjonen til klokkene var å regulere arbeidstiden på gården. Tiden kunne derfor organiseres mer effektivt enn tidligere.
Kirkeklokke brukes for å varsle gudstjenester og de brukes som element i ritualet. De første kristne kirker hadde ikke klokker, da klokkeringning ble ansett for å være en hedensk skikk. Omkring år 500 begynner klokkeringing likevel å få innpass, da den var praktisk for å kalle sammen til gudstjeneste.
KURVER
På de første juletrærne ble det hengt fletta julekurver av papir Disse ble fylt med nøtter og tørket frukt. Sannsynligvis ble de etterfylt gjennom julen, men innholdet kunne spises når treet ble høstet enten 13.eller 20.dag jul.
Her i huset har jeg pyntet med kurver i vinduene på kontoret/gjesterommet innenfor stua.
ENGLER
Allerede på midten av 1800-tallet ble engler utbredt som juledekorasjoner i Norge. Engler forbindes med den kristne kulturen, men er også kjent fra buddhismen, islam, hinduismen og jødedommen, hvor englelignende vesener brukes som sendebud. Engler for englene på marken, men også for å minne oss om å ta fram det gode i oss.Her viser jeg de engelene mine barn laget i barnhagen.
JULEKRYBBE
SNØFNUGG ELLER SNØKRYSTALLER
Mange bruker snøkrystaller som julepynt. Noen henger dem på juletreet. Her i huset henger hekla snøkrystaller i vinduene i spisestua. I våre dager finnes det mange ulike typer i forskjellige materialer å få kjøpt. Og vi kan lage de selv i papir eller i garn, som jeg har gjort. Snøkrystaller har vel ingen gammel symbolsk betydning som julepynt, men en måte å ta noe vakkert fra naturen inn i huset på.
PEPPERKAKER
Småkaker ble brukt som pynt på de første juletrærne. I dag henges pepperkakehjerter eller pepperkakefigurer opp gjerne i vinduer. Og veldig mange lager pepperkakehus som jeg gjør av gården vår.
FLUESOPP
De som fortsatt har julepynt fra 1950 og 1960 tallet finner sannsynligvis noen små fluesopp av presset vatt. De ble vanligvis brukt i blomstergrupper, men også i små veggdekorasjoner. Et nettsøk nå viser at fluesopp som juledekorasjon er populært. Men hvorfor brukes en farlig sopp som pynt? Det kan ha sammenheng med at i gammel overtro bodde dverger og nisser under den røde sopphatten. Vikingene brukte fluesoppen som rusmiddel. Jeg vil dessuten tro at de fine fargene er en viktig grunn til at fluesoppen brukes som pynt.
Selv om vi har både tamrein og villrein i Norge så har nok julepynten reinsdyr amerikansk påvirkning. Jeg har registrert at reinsdyr inngår i en av dagens innredningstrender uavhengig av årstid, så til jul i 2010 sto denne familien i vinduet på et av gjesterommene.
Grisen er for mange synonymt med julemat. Derfor er det heller ikke rart at grisen pryder mange nostalgiske julekort og brukes som dekorasjon i julen. Knapt noe annet dyr på kloden har så mange ord og uttrykk knyttet til seg som grisen. Den brukes som et symbol på godt og vondt. Et begrep som «svinedyrt» indikerer at noe er kostbart, og kanskje i overkant av hva man kunne forvente. «Din gris» gir assosiasjoner til noe urent eller uærlig. «Griseheldig» gir assosiasjoner til tilfeldig flaks og lykke. Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid.
JULELYS
Å pynte juletreet med lys kan spores tilbake til slutten av 1600 tallet. Lyset symboliserer liv og glede i en mørk tid. Noen mener også at de står for Jesus, verdens lys.
JULEBLOMSTER
Kristtorn ble noen steder faktisk brukt som som juletre. Uansett var Kristtorn kjent som en plante med magiske egenskaper. Kristorntreet vokser på Sørlandet og Vestlandet.
Misteltein blir i mange land hengt opp under taket til jul. En skikk som stammer fra engelskspråklige land er at når en kvinne står under mistelteinen, må hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere.
Germanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge mytologien laget Loke en pil av misteltein, Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen.
Skikken med spesielle juleblomster oppsto på slutten av 1800-tallet, samtidig som juletreet ble vanlig i norske hjem. Det selges nær 10 millioner Julegleder, Julestjerner, Svibler(hyasint), Aamaryllis, Alpefiol og Asalia til jul.
Mange setter opp en julekrybbe med tredimensjonale figurer for visualisere Jesu fødsel. Julekrybbene finnes i handelen i et stort utvalg.
Personlig liker jeg ikke å kombinere julekrybber og nisser, så her i huset er det ingen krybbe.
Mange bruker snøkrystaller som julepynt. Noen henger dem på juletreet. Her i huset henger hekla snøkrystaller i vinduene i spisestua. I våre dager finnes det mange ulike typer i forskjellige materialer å få kjøpt. Og vi kan lage de selv i papir eller i garn, som jeg har gjort. Snøkrystaller har vel ingen gammel symbolsk betydning som julepynt, men en måte å ta noe vakkert fra naturen inn i huset på.
NISSER
Nissens plass i vår julefeiring er allerede omtalt. Og alle er klar over variasjonen i uttrykket på de som er i handelen. Her i huset inntar nissene kjøkkenet og mitt kontor vegg i vegg. De aller fleste av nissene mine har jeg faktisk laget selv. Også nissen som sitter i den ene gluggen på låven fra lillejulaften.
Nissens plass i vår julefeiring er allerede omtalt. Og alle er klar over variasjonen i uttrykket på de som er i handelen. Her i huset inntar nissene kjøkkenet og mitt kontor vegg i vegg. De aller fleste av nissene mine har jeg faktisk laget selv. Også nissen som sitter i den ene gluggen på låven fra lillejulaften.
PEPPERKAKER
Småkaker ble brukt som pynt på de første juletrærne. I dag henges pepperkakehjerter eller pepperkakefigurer opp gjerne i vinduer. Og veldig mange lager pepperkakehus som jeg gjør av gården vår.
DYR SOM JULEPYNT
I de romantiske illustrasjonene som ble trykket i de første juleheftene var kornneket med småfugler en gjenganger. Etter hvert som det ble fargetrykk er det klart at dompapen skilte seg ut som en vakker fugl. Alf Prøysen har skrevet sangen: Du og jeg og dompapen som skildrer et julebesøk hos Kari og Ola som bor høyt oppi lia.
Her i huset henger det noen nydelige dompaper i vinduet på badet. Sammen med røde håndklær og gulvmatter skaper de virkelig julestemning også der.
Navnet dompap kommer av ordene "dom" (katedral) og "pap", på grunn av den kardinalrøde fargen på brystet.
Det er ikke så uvanlig at musene trekker inn i husene om vinteren. Spesielt hyggelig er ikke det. Jeg er ganske sikker på at det må være Alf Prøysens Musevisa som har medført at vi faktisk kjøper eller lager og pynter med julemus.
Jeg kjøpte mine julemus i 1989 sammen med den lille lykten. Det var lenge før lyslykter ble interiørtrend. Denne musefamilien er blitt stilt opp på samme måte i alle år, og nå er det opppå en gammel lav bokhylle på gangen i 2.etasje.
Mange familier bruker en marsipangris som gave til den som finner mandelen i julegrøten eller riskremen.
KONGLER OG ANNET NATURMATERIALE
Det er ganske vanlig å lage store og små dekorasjoner av granbar til jul. Som pynt i dekorasjonene kan brukes kongler og mose. Dette har Anne på Moseplassen skrevet om og samlet mange lenker til.
Jeg lager Konglekoner, de finnes i Juleverkstedet.
JULELYS
Å pynte juletreet med lys kan spores tilbake til slutten av 1600 tallet. Lyset symboliserer liv og glede i en mørk tid. Noen mener også at de står for Jesus, verdens lys.
De første elektriske julelysene kom i 1883 og på slutten av 1940-tallet hadde de helt overtatt for talg/stearinlys.
En av julesangene beskriver bruk av lys i julen slik: "Nå tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk." Før det ble vanlig med elektrisk belysning var det ikke mulig å lyse opp hele rommet. Men i julen var det vanlig å plassere talglys og senere parafinlamper slik at det det ordentlig lyst.
En av julesangene beskriver bruk av lys i julen slik: "Nå tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk." Før det ble vanlig med elektrisk belysning var det ikke mulig å lyse opp hele rommet. Men i julen var det vanlig å plassere talglys og senere parafinlamper slik at det det ordentlig lyst.
Den av de mest brukte dekorasjonene nå er den syvarma elektriske lysestaken. Det er få som er klar over at dette er et av de eldste symbolene i den jødiske tro. Staken kalles Menorah, og er vanlig i alle kirker. Tallet syv står for de syv planeter (sol, måne, jord, venus, mars, jupiter, saturn), ukas syv dager og de syv dødssynder.
JULEBLOMSTER
Kristtorn ble noen steder faktisk brukt som som juletre. Uansett var Kristtorn kjent som en plante med magiske egenskaper. Kristorntreet vokser på Sørlandet og Vestlandet. Misteltein blir i mange land hengt opp under taket til jul. En skikk som stammer fra engelskspråklige land er at når en kvinne står under mistelteinen, må hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere.
Germanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge mytologien laget Loke en pil av misteltein, Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen.
Skikken med spesielle juleblomster oppsto på slutten av 1800-tallet, samtidig som juletreet ble vanlig i norske hjem. Det selges nær 10 millioner Julegleder, Julestjerner, Svibler(hyasint), Aamaryllis, Alpefiol og Asalia til jul.
