Julenisse

Den norske julenissen er en liten, gråkledd fyr med langt grått skjegg og med rød lue. Han var bare 30 cm høy og hadde bare fire fingre. Han er en videreføring av den gamle "gardvoren", en vette som tilhører folketroen. Fjøsnissen, haugebonden, tomten, tunkallen, nissen – han har flere navn – var en beskytter av gården. Han var alltid på pletten når det trengtes; god å ha, men lunefull, og ondskapsfull mot folk som ikke gjorde rett og riktig mot ham eller hus og dyr. Nissen bodde i fjøset eller på låven. Fikk han ikke sin del av julekosten, vanligvis en drøy porsjon julegrøt, lefse og øl, kunne onde ting hende. Betegnelsen "nisse" henger sammen med navnet Nils som er en kortform av Nikolas.
Rundt år 300 ekr bodde en biskop som het Nicolas i Tyrkia. Etter at han reddet et skip fra forlis ble han sjøfolkenes beskytter. Han var også kjent for sitt gode hjerte og sin store hjelpsomhet, særlig når det gjaldt barn. Han ble opphøyet til helgen i år 900. For å minnes ham kledde skolebarn seg ut med masker og gikk i tog 6.desember. Den dagen ble det vanlig å gi gaver. Man tenkte seg at Nicolaus, med kardinalfarget kappe og bispelue, en kurv med nøtter og epler i den ene hånden og et ris i den andre, var en gammel mann som vandret fra hus til hus og spurte: "Er det noen snille barn her?" Det var også vanlig at barna hengte opp strømper slik at Nicolaus kunne legge gaver i dem om natten. Historien om Nicolaus spredte seg til andre land. I Nederland ble han kalt "Sinter Klaas", og barna får fortsatt gaver den 6.desember. Primstavens Nilsmesse, 6. desember, symbolisert med bispelue eller bispestav, er knyttet til Nicolaus.


I England ble Sire Christmas omtalt allerede midt på 1400-tallet. Og på 1700tallet beskrives han som en velfødd mann med skjegg kledd i en lang grønn kappe med pelskanter. Fra Victoriatiden har Father Christmas gradvis blitt ett med den mellomeuropeiske St.Nicolas og dermed også den amerikanske Santa Claus.







Sinter Klas ble tatt med til USA av nederlandske immigranter. I 1823 beskrives han i et dikt for barn som en alv som kommer gjennom pipa og legger gaver i strømpene som bana har hengt opp. Tegneren Thomas Nast la i 1881 grunnlaget for den moderne Santa Claus.







Da Haddon Hubbard "Sunny" Sundblom fikk i oppdrag å tegne en Santa for Coca Cola kompaniet i 1930 tok han utgangspunkt i Nast tolkning og skapte den Santa Claus som hele verden har et forhold til i dag. Det er litt uenighet hvorvidt det var gjennom Coca Cola at julenissens klær ble røde, eller om dette hadde skjedd tidligere. Disney finpusset på figuren gjennom flere julefilmer og det var i en av de første filmene uttrykket: ”Ho ho ho” ble brukt.
Den europeiske og amerikanske Santa Claus kom til Norge for omtrent 100 år siden, og etter hvert ble han gradvis knyttet mer også til vår jul. 


Jeg setter stor pris på den norske fjøsnissen og ønsker at historier om ham blir videreført til barna i generasjoner fremover. Fortsatt setter mange ut grøt til nissen julaften selv om de ikke har noen låve å sette den på.

P3 har laget en artig fremstilling av utviklingen av dagens nisser