Hvorfor jul?

I våre dager stønner mange over stresset og presset som er i førjulstiden og til julen. Det er viktig at mye kan vi velge selv. Noen får også dårlig samvittighet over at de ikke klarer å opprettholde julen som en kristen høytid. Det er det ingen grunn til, les bare videre. 

Navnet jul skaper et klart skille mellom Norge og engelsktalende land. Deres Christmas betyr rett oversatt Kristusmesse. Det tyske Weihnachten betyr «vienatt». Mens vår fellesnordiske jul muligens er en utledning av det oldnordiske jòl som betegnet en festperiode fra midt i november til midten av januar.
Høydepunktet var ved solsnu eller vintersolverv, for alle så selvsagt fram mot lysere og varmere tider. Festen ble også en avslutning på høstens arbeid. Trolig ble julen feiret når slaktedyra var fetest, da kornet var ferdig tresket og alle høstens sysler var avsluttet. Det var dessuten den mørkeste perioden i året og det var godt å ha en hvileperiode. Da kunne en nyte noen rolige dager. Den første delen av feiringen var knyttet til hjemmet og familien, men senere i julen strømmet folk til hovene der det var ofring til gudene. Etterpå var det en sammenskuddsfest der man skålte til Odin, Tor, Frøya og Njård og siden skålte for et godt år og fred.

Det tok flere hundreår med kristendom i verden før jul ble en feiring av Jesu fødsel. Det hersker uenighet om når Jesus ble født og fram til midten av 300 tallet ble det feiret 6.januar. Paven av Roma fastsatte da Jesu fødselsdag til 25.desember, en dato som til da hadde vært forbeholdt feiring av solguden. 

Det er særlig tre forhold som avkrefter 25.desember som Jesu fødsel. Betlehemsstjernen var mest trolig en sammenstilling av planeter, og det inntraff 12.november. Det er ikke sauer ute på markene midt på vinteren, og det er lite sannsynlig at en folketelling ble gjennomført midt på vinteren.

Da Norge ble kristnet omkring år 1000, bestemte Håkon den gode at de gamle juleskikkene skulle få religiøst innhold. Gjennom utallige messer i juledagene ble folk oppfordret til å drikke Jesu og jomfru Maria skål, i stedet for tidligere til de gamle gudene. Kildeskrifter fra middelalderen beskriver folk som flittige kirkegjengere, men deltakelse i messene var et påbud fra de geistlige og ikke nødvendigvis noe man deltok i frivillig. Juledagene varte til 13.dag eller 20.dag. Julaften og 1.dag var hjemmedager, deretter var det gjestebud rundt på gårdene.