Lucia

I 1990 var min datter stolt
Lucia i barnhagen.

I våre dager er det svenske skikken med Lucia pike og Lussekatter vi har overtatt. Den gamle norske Lussi og den "svenske" Lucia har ingenting med hverandre å gjøre.
Den norske Lussi var en trollkvinne som kunne føre ulykke over en gård dersom de arbeidet den natta hun var ute.

Ikkje bryggje, ikkje baka,

Ikkje store elden på grua hava,

For så går leiven i tu, hella i sju,

og bakstetrauet i femten biter.

Fram til ca år 1700 da kalenderen ble revidert, var 13. desember vintersolverv og Lussianatta er "den lengste notti" i året. Fordi natta var så lang og mørk så trodde man at de underjordiske var på vandring. Man trodde også at dyrene kunne snakke med hverandre denne natta.

Den egentlige Lucia bodde på Sicilia og led martyrdøden på slutten av 200tallet. Hun ble opphøyet til helgen av den romersk-katolske kirke på 500-tallet. De fleste skikker vandrer gjennom landene slik skikken om Lucia-opptog har gjort. Fra sør-Europa gjennom Tyskland, til Sverige og de de siste 30 årene mer og mer her i Norge også.

Luciasangen er egentlig en napolitansk folkevise. Barnehager over hele landet har trent lenge på sangen og på opptoget.

Lussekatt hadde opprinnelig ikke noe med Lucia å gjøre, men er dannet av ordet Lucifer, altså djevelen. Skikken med lussekatter skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et hvitkledt barn, delte ut boller til alle snille barn.  For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder. De lyse bollene skulle dermed skremme bort Lusse, altså Lucifer. Safran gir en fantastisk smak og lukt. Så selv om safran er verdens dyreste krydder så blir det ikke ordentlige lussekatter uten.